Helt rått i Gøteborg!

Bokstavelig talt! Fotograf Anna-Ma  og jeg har nemlig fått smake gourmet-raw rood servert med de lekreste nordiske råvarer – og vi verken kan, eller vil, si noe annet enn at vi elsket det! Faktisk så mye at Anna-Ma heretter vurderer varme bad med egg på badedraktlomma i Brimer-stampen for å få til den silkeaktige konsistensen til Onsen-egg. Slik de japanske kvinnene gjorde i gamle dager da de tok seg lange bad før de spiste eggene til lunsj.

Hege har (dels på grunn av beslutningsvegring, dels på grunn av omvendt matvegring) ingen favoritter, men vil trekke fram seirygg, stekt smør, Kanold-sjokolade, Aldardo-pasta, fransk rødvin, sake, dumplings, hamachi, norsk helleflyndre, Lisas eplepai med is, lakrispulver, juiceshots og rå biff fra gressetende okse som noen av sine mest minneverdige øyeblikk.

Det har, som dere forstår, dreid seg mye om MAT på turen vår, og i de kommende ukene skal vi jobbe med å få dette omgjort til…vel, eh, matnyttige reportasjer. Vi har også besøkt to svært fargerike bloggere som vi gleder oss til å vise hjemmene til!

Enn så lenge kan DU også få en smak av Gøteborg her!:

http://www.goteborg.com/Ata/Fiskekrogens-halstrade-torsk/

Inntil videre: SPIS, ELSK, LEV!

Kort oppsummering:

Heges…

Høydare: Det egyptiske sengetøyet fra Mille Notti på Hotel Flora.

Lavmål: Alle parkeringsbøtene og økologisk vin.

 

Anna-Mas…

Høydare: Onsen-egg og burlesquehatten på Prickig Katt. Samt In-Ex kunstsjappe.

Lavmål: Å finne den jævla bilnøkkelen hele tiden!

UtstillingsdukkerHatter og solbriller og burlesque på Prickig katt.

Lukk opp din hagedør!

Jeg elsker hager! (Også). Finnes det noe bedre enn en velstelt hage med skjermende trær og en hengekøye i mellom dem? Eller en litt rufset hage der det ved første øyekast ikke synes å være stell på noe, men når du ser nøyere etter oppdager  at fargene på blomstene glir over i hverandre og at helheten framstår som et romantisk maleri av Monet?

Eller hva med en hage som er laget etter hva som dufter best! Eller en som er opparbeidet med gjenbruksmaterialer eller på et knøttlite frimerke av en hageplett. Eller den som nærmest har laget en park av sine tilmålte kvadratmeter…Elsker det!

Nå er fotografen og jeg på jakt etter herlige uterom der kjærligheten til vekster og det grønne rommet bokstavelig talt blomstrer!

Har du tips om en hage som har fått særs godt stell, eller kjenner du til noen med litt annerledes uterom – ikke nøl med å ta kontakt! Send også gjerne MMS eller e-post.

Hageport-Gjerdsvika   Lukk opp din hjerteport …

Smake på Gøteborg!

Fotograf Anna-Ma Olsson og jeg gjør oss klare til reportasjetur til Gøteborg neste uke. Det blir fullpakkede dager med fokus på interiør, mat og Gøteborg som reisemål. I matveien skal vi blant annet ta for oss raw food og  besøke noen av de beste restaurantene i byen. Vi har også avtale med to fargerike bloggere som skal vise oss hjemmene sine, og to hotell som ikke ligner på noe annet vi har sett! Tilslutt skal vi gjøre en hederlig innsats for å finne ut hvor det er aller best å shoppe, gå på kafeer og kose seg en weekend i Gøteborg.

Huffamei, for et hardt arbeid vi står ovenfor!

Vi har en liste med utvalgte steder, men kom gjerne med tilbakemeldinger på hva akkurat DU liker med Gøteborg!

  hotelflora_gbg_2012c

   Hotel Flora. Foto: Carlo Baudone

DH_Dorsia_01

Hotel Dorsia.

Hjemmekoselig hustyrann

Jeg elsker hus. Store, nye, små, søte. Herskapshus, økohus, funkishus, ferdighus, brakker, badehus. Til og med lekehus står mitt hjerte nær. Bare det kan kles inn, males, pusses … og bos i. Aller mest elsker jeg små, gamle trehus som nesten detter ned. Gjerne et som trosser naturkreftene og står på en bergknaus ved havet eller oppi ei lita fjellside. Der malingen flasser av og det ikke er innlagt strøm eller vann, men som titter mot deg med vindusøynene sine og forteller om hundrevis av år med levd liv. Jeg får lyst til å omfavne slike hus. Pusse og skrape, skifte ut tømmer og flikke det fint slik at det kan skinne igjen og ønske velkommen til nye beboere. Gjøre det koselig. Hjemmekoselig.

Mannen min, arkeologen, med tung hang-up på middelalder, drømmer om et slott. Et svært palass med flere fløyer og tunge, engelske møbler. Aller helst Vinterpalasset eller Versailles, med speilsaler, lysekroner, kammere og joniske søyler. Det er fint det også, altså. Men det blir selvsagt aldri aktuelt. Av flere innlysende grunner. (Heldigvis).

Fenomenet å bo fascinerer meg. Jeg vet ikke engang om det kan kalles et fenomen. Alle må jo bo. Men de mange ulike løsningene for å kunne bo, er så varierte og interessante. I London finnes en dame som har lagd seg en bolig under asfalten, i de gamle toalettene til metroen. Vinduene hennes har glassbyggerstein opp til gaten, der du kan se folk skritte over. Noen bygger seg jordgammer, andre hus i trærne.

Ofte er det mangel på noe, – enten penger, tomt eller materialer, som skaper de mest kreative løsningene.

Vårt første, helt egne hus, var et rivningspliktig hus skadet av nyttårsorkanen i 1992. Folk i bygda kalte det spøkelseshuset, det var tomt, trist og forlatt. Men vi så mulighetene med én gang – hvor kult det gamle murhuset kunne bli. Så vi kjøpte det, og jobba-ræva-av-oss-i-fjorten-år for å gjøre det fint igjen. Overalt finnes slike muligheter. En gammel mølle. En møbelfabrikk. Et kraftverk. Et nedlagt småbruk. Folk går på med iver og bo-glød og tryller det om til boliger som lever og puster igjen – og det er så himla kult!

Noe av det beste jeg vet er å komme hjem til folk. Få se hvordan de har det. Hvordan de bor. Jeg tror det sier mye om oss mennesker. Boligen er en del av vår personlighet, den uttrykker vår måte å se verden på, hvordan du har det. Inni deg. Og det trenger ikke være trendy funkis eller ha hvite vegger og paljettputer i sofaen for å fortelle deg at de som bor her har det bra. Det er livet i veggene som snakker. Du føler det med en gang.

Huset forteller deg det. Og så hjelper det med påsmurte lefser, en kaffitår og litt rot.

Anna-Ma og jeg kommer gjerne hjem til deg. Om du synes ditt hus har en historie å fortelle!

Ta gjerne kontakt med oss her.Image

Kos i husveggen. Huset vårt er fra begynnelsen av 50-tallet. Tegna av arkitekt Fougner, den samme arkitekten som tegnet Munch-museet i Oslo. Kult!

Økologi i fokus

Image

“Alt vi gjør i hverdagen består av små og store valg. Du kan velge hvor miljøvennlig du vil være. Selv er jeg omtrent midt i mellom. Men noen ganger må man utfordre seg selv litt, slik at andre også har noe å strekke seg etter”. Det sier vårt intervjuobjekt som har bygd et hus med mest mulig økovennlige prinsipper.