Yogaforpliktelsen. Dag 4

Huden min stråler. Jeg smaker sitron når jeg slikker meg om leppene og jeg føler meg ren utvendig og innvendig. Jeg er lett i kroppen og kan lange ut når jeg går uten at det iler til i den gamle fotballstrekken. Jeg drikker sitronvann om morgenen og utfører yoga etterpå.  Jeg føler meg som en levende Timotei-reklame og kunne ha sprunget rundt i en blomstereng med et salig smil om leppene hadde det ikke vært for at jeg er så jævlig sur.

Jeg har vondt i hodet og har lyst på kaffe. Og kremkake. Helst svisketerte. Med hjemmelaget vaniljekrem og fluffy kremdotter på toppen. Litt crispy mandelbunn som når den kommer i munnen sammen med de andre ingrediensene smelter sammen til en sanselig symfoni.

Eller Kvæfjordkaka til Siri Harildstad i Toulouse:

Kvæfjord

Eller som disse franske fristelsene (se forresten hvor lykkelig jeg ser ut når jeg får kake):

bilde (9)

Og noen ganger er kake så godt at man bare blir litt for ivrig:

Kakehege

Livet er for kort til IKKE å spise kake. Men jeg holder ut. I 18 dager til. Men da er Kakemonsteret løs om ikke de tre ukene greier å temme villdyret.

Namaste.

Yogaforpliktelsen. Dag 3.

Familien blir mot sin vilje dradd inn i yogaprosjektet, og har høylytte meninger om at de enkelte dager må spise vegetarisk middag.

«Jeg synes du sa vi skulle ha spaghetti?» Spør den mellomste ved middagsbordet.

«Ja. Det er spaghetti.»

«Men – det er jo ikke kjøtt her?»

«Vel. Spaghetti er ikke kjøtt, er det vel?»

«Nei, men vi bruker å ha kjøttsaus til!»

«I dag er det ratatouile» sier jeg muntert. «Aubergine, squash, tomater, hvitløk og olivenolje.  Fine, flotte grønnsaker. Vel bekomme»

«Det der ser ut som stekte hockeypucker» sier min mann.

Jeg blåser meg opp. «Så gå ut og jakt en mammut da! Din neandertaler! Dere greier dere vel uten kjøtt én dag!?»

«Jeg skulle gjerne levd i steinalderen og jakta og spist så mye kjøtt jeg bare ville, jeg,» sier eldstemann.

Jeg ignorerer det latterlige kjøttbehovet deres og strekker meg sakte etter ketchupflaska og leser innholdsdeklarasjonen. Innrømmer selvfølgelig ikke at middagen liksom mangler en rund, fyldig smak. Kjøttsmak.

Eldstemann er raskt på pletten. «Don´t even think about it.»

«Sukker?» Spør jeg, liksom uskyldig.

Han nikker. Hoverende. Nesten litt sadistisk, synes jeg.

«Ååkey, så det er slik det skal bli de nærmeste ukene. Ingen støtte fra familien? Hva med solidaritiet for meg? For dyrene? Hæ?»

De reiser seg.

Pater Familias sier: «Kom barn. Vi stikker og fanger en mammut.

På Peppes. Så kan mora deres og bikkja dele middagsrestene.»

*

Ok, jeg overdriver bittelitt. De gikk ikke på Peppes, det var en fluktmulighet jeg raskt gjennomskuet og fikk forhindra. Men bikkja og jeg delte restene.

Men i dag fikk familien Chiligryte tacostyle. Og selv om kompisen til yngstegutten nøyde seg meg tacostylen (osten og rømma), så var det forsåvidt godkjent av resten av flokken.

Litt mistenkelig er det likevel at jeg aldri noen gang har hatt så mye mat til overs etter middag. Så de må nok belage seg på chiligryte med bønner til middag i uoverskuelig framtid! Hah!

Namaste!

Chiligryte 

Det ser kanskje ikke så lekkert ut. Men det smaker godt! Kors på halsen!

Sorbet

Til strikkeklubb fikk jentene i dag sorbet. Bare most bær med litt vaniljefrø. Takk for oppskrift til elisabethborgund.blogspot.no/ .”Det smaker godt, men det skulle vært mer sukker oppi”, mente en av strikkejentene. Hihi. 

Yogaforpliktelsen. Dag 2

Det er mulig jeg holder på å forelske meg. Ennå er det et litt sånn elsk-hat-forhold, med kraftige svingninger mellom dyp forakt og bunnløs kjærlighet. I går hatet jeg. I dag elsker jeg bikramyoga.

Etter at temperaturen ble justert ned til et levelig nivå for ekte nordboere med ekte spekklag på kroppen (for å beskytte seg mot vinteren) – ble det levelig. Og selv om det stritter imot å gjøre merkelige, gymnastiske øvelser i badedrakt, for eksempel «awkward pose»,  kjenner jeg at det gjør godt.

awkward-pose3

Fritt oversatt kaller Kimberly denne stillingen for “rar, pinlig pose”.

yoga11

Denne gjør vi ikke … Heldigvis

Varmen og øvelsene er som balsam for stive nakker, tynnslitte sener og overstrekkede muskler. Fokuset på pusten tvinger tankevirksomheten til stillstand og har nesten meditativ effekt.  Og fortsetter de varme følelsene skal man ikke se bort fra at fillene fyker i heit lidenskap og man ender opp med å gjøre nakenyoga som stjernene.

Men det blir i så fall en liten stund til.

Jeg har egentlig tenkt at jeg sikkert aldri vil bli en ordentlig yogi. Jeg er en action-jente. Jeg liker fotball, telemark og rennende oster. Dessuten er jeg ikke nett og fleksibel med lange lemmer.  Derimot har jeg liten tålmodighet. Seigpining i unaturlige stillinger i 1,5 timer hver dag?

Don´t think so.

Men med opplevelsen i dag har et lite frø blitt sådd. Kan Kimberly ha rett? Kan hvemsomhelst bli omvendt til yoga?

Når jeg i samtale med en venninne senere på dagen blir bedt om råd, er det omtrent som om jeg inntar lotusstilling og summer et mantra når jeg svarer. Jeg sier: “Kan du gjøre noe med problemet? Nei. Da synes jeg ikke du skal bruke så mye energi å tenke så mye på det. Livet er for kort.”

Jeg overrasker både meg selv og henne med å høres unormalt harmonisk og guruaktig ut. Jeg sier til henne: “Du burde seriøst begynne med yoga du også.”

Namaste.

Yogaforpliktelsen. Dag 1

Sitronvann. Ikke kaffe eller sjokolade som jeg alltid starter dagen med. Nei, i dag er det sitronvann. Likevel er jeg ikke mismodig. Tvert imot. Jeg gleder meg! I dag skal vi gjøre bikramyoga i 35 grader i badstua. For å rense kroppen, for å skjerpe sansene, for å gripe dagen!

Det er min første dag i en 21-dagers lang yogaforpliktelse og jeg er ved godt mot.

Vi går inn i badstua. Det er varmt. Selvfølgelig er det varmt. Vi blir liggende en stund og akklimatisere oss. Jeg tenker at dette fikser jeg så lett som ingenting. Jeg er praktisk talt finsk, I can handle badstue.

GetAttachment (1)BikramDisse øvelsene skal gjøres to ganger …

Men så må vi begynne å gjøre øvelser. Først ut er pusteøvelser. Fylle lungene. Tømme dem. Det går greit. Ned på benken. Løfte ben og armer. Bøye dem i ubehagelige stillinger, tviste og skvise alle avfallstoffer ut fra avkroker inne i blodårene. Svetten pipler. Blodet kjennes som seig sirup som bare nesten makter å sive gjennom årene.

«Det er på grunn av vinen i går,» sier Kimberly.

Og etter en halvtime når vi et kritisk punkt. Stadiet der du viser om du er tøff og trår til, eller om du er en pudding.

Vanligvis er jeg tøff. Men nå er det akkurat som om varmen har sugd all tøffhet ut av meg og jeg helst vil legge meg ned i fosterstilling og bare være en pudding. Gjerne sjokoladepudding. Kvisthullene i taket danser foran øynene mine og jeg er skikkelig kvalm.

«Det er på grunn av vinen i går», sier Kimberly igjen.

Jeg ligger der, kvalm og uvel og med rester av rødvin i årene og tenker: dette går ikke. Jeg kommer ALDRI til å bli omvendt til dette. Det er ei pine. Crazy yogis.

Vi tar en liten pause og lufter oss. Kimberly sier: «Det er vinen fra i går. Nå merker du allerede på kroppen de tingene som ikke er bra for deg!». Jeg ser trassig tilbake og svarer: «Hallo! Jeg kjenner på hele kroppen at det er yoga som ikke er bra for meg! Det er det jeg blir kvalm og uvel av – ikke vin! Vin gjør meg lykkelig!»

Kimberly lover at om jeg holder ut, vil jeg senere i dag føle meg bedre. Hun sier at jeg ikke kommer til å angre. Det er bare å holde ut. Det gjør jeg. Så vidt. Jeg holder ut og overlever!

GetAttachmentI´m a surviver!

Etter dusjen føler jeg meg som forklaret. Jeg føler meg skjerpet og levende. Jeg føler meg fantastisk! Jeg er ren og pen og renset og full av energi! I lykkerus over egne, uklanderlige overlevelsesevner må jeg bort og se på temperaturmåleren på badstua. Den viser 90. Kimberly, som er amerikansk, lever etter fahrenheit og har stilt inn badstua på 90, som altså skal være omtrent 35 celcius. Jeg blir mistenksom. Det var da vitterlig varmere enn 35 grader der inne? Jeg ser verken en F eller en C på den digitale gradestokken. Jeg går inn i badstua og finner en gammeldags oppe på veggen. Pila dirrer umiskjennelig på 85 med en stor C markert under.

Jeg mister nesten pusten.

«OMG! Are you trying to kill me?» Sier jeg til Kimberly.

«Yes. Slowly.

One day at a time.»

Namaste.

Her må det legges til at jeg i min puddingtilstand søkte tilflukt nærmest døren og kan sannsynligvis ikke ha blitt utsatt for mer enn maks 50 varmegrader. Kimberly derimot, holdt seg på øverste nivå hele timen. I det som altså må ha vært nærmere 90 varmegrader. That girl is (soon)on fire.

Dessuten skriver nettstedet bikramyoga.com at temperaturen i bør ligge på 105 f (40 C). Temperaturen kan bli justert etter hvor mye fuktighet det er i lufta. Ved lav fuktighet kan temperaturen være høyere. Vi var i en svært tørr badstue. Så man kan si at vi justerte temperaturen etter lav luftfuktighet…

 

 

Yogaforpliktelsen. Dagen før dagen.

Ren som gull

«Yoga hver morgen? Og ikke kaffe, ikke sukker, ikke vin eller kjøtt? Ha-ha. Det greier du aldri.»

Dattera mi slo det nådeløst fast. Det samme gjorde mine vinogpotetgullognåskalvikoseoss-venninner.

Min amerikanske nabovenninne Kimberly derimot – tidligere cheerleader og profesjonell ballerina, nå dedikert yogainstruktør – mener hun kan omvende hvem som helst til yoga. Inkludert meg.

Hun har studert yoga i over 20 år, blant annet hos David Swenson, en Ashtangayoga-guru i USA. Kimberly mener du blir en bedre utgave av deg selv når du utfører yoga.

«Du opplever livet, menneskene rundt deg og omgivelsene på en annen måte. Du blir mer oppmerksom. Og når du kjenner deg selv bedre blir du en bedre person».

Men for å komme dit må en 3-ukers «kur»  til. Du må gjøre en såkalt yogacommitment med deg selv. En forpliktelse om å spise rent og gjøre yoga hver dag i 21 dager. Fordi det er så lang tid som skal til for å etablere nye vaner.

Helt ærlig: jeg vet ikke om jeg hadde gjort dette uten at jeg så det som et journalistisk eksperiment for å dokumentere om yoga og ren mat virkelig kan gjøre noe med kroppen og sinnet. Er det så bra som yogiene hevder? Tiden (21 dager) vil vise.

Jeg er egentlig altfor glad i kaker, søte saker og sofaen til å gi det opp. De tingene der gir meg lykkefølelse i hverdagen. Homeland, potetgull og rødvin? Lykke så det holder! Yoga derimot – skal også kunne gi meg lykke. Innenfra. Og en sunnere kropp. Et bedre jeg.

I yogaverdenen er det omdiskutert hva som er tillatt å spise. I grunn er det opp til deg selv. Men går man ut fra grunnleggeren av Ashtanga yoga, Pattabhi Jois, skal man unngå ferdigmat, alkohol, sukker, kjøtt og ellers produkter som skader eller dreper dyr. Men mat som er dyrket i harmoni med naturen og spist enten rå eller laget med lidenskap (!) er godkjent. Poenget er å lære å kjenne hva som er bra og hva som er dårlig for din kropp.

På denne bakgrunn, mener Kimberly, er vi simpelthen nødt til å starte prosessen med tre dager Hot yoga (Bikram). For å rense kroppen. Å svette er visstnok helt essensielt for å kunne kvitte seg med avfallsstoffer.

På nettet leser jeg at «yoga koker blodet i kroppen omtrent som når man koker gull for å fjerne urenheter. Gjennom å svette vil kroppen bli sunn og sterk og ren som gull.»

For min del starter jakten på gullet i badstua i morgen tidlig. Og nei, vi skal ikke sitte og slappe av og håpe på noen svetteperler på pannen. Vi skal i 1,5 time (ENOGENHALVTIME) gjøre yoga i 35 varmegrader.

«Din første oppgave er å komme gjennom timen», forklarer Kimberly. Og legger til:

«You need to survive.»

Namaste.

392

So long, sweeties.

222