Yogaforpliktelsen. Dag 16

I dag hadde jeg ikke lyst til å gå på yoga. I dag hadde jeg lyst på paprika potetgull og coca cola. Jeg hadde lyst til å sitte i stolen min og se utover Mjøsa og endelig få ferdig artikkelen jeg holder på med. Hele kroppen strittet i mot å gjøre yoga, og jeg tenkte at, man skal jo lytte til kroppen, og akkurat nå sier kroppen min at jeg trenger hvile, potetgull og  cola!

Men, siden jeg har forplikta meg, rusla jeg litt mismodig ned for å gjøre min daglige yoga. Jeg la meg ned på matten under teppet og prøvde å gå inn i meg selv. Jeg prøvde å la være å tenke på at jeg heller burde skrive videre på artikkelen, jeg prøvde å la være å tenke på en regning som jeg sikkert ikke hadde betalt. Jeg prøvde å la være å tenke på at jeg heller ville ha vært på skitur i den fine vintersola og alle de fine løypene på Nordseter og Sjusjøen som folk hadde lagt ut bilder av på facebook i helga.

I stedet prøvde jeg å finne løypene inni meg selv.

Og etterhvert overgav jeg meg. Jeg prøvde å kjenne etter hvordan hoftene åpnet seg, hvordan pusten ble sendt ned til stedene i kroppen som strittet i mot tøyningene, og hvordan kroppen takknemlig satte pris på å bli brukt i stedet for å sitte krokbøyd over en datamaskin.

Og, som vanlig, var jeg glad for at jeg nok en gang hadde overholdt forpliktelsene mine. Jeg følte meg lettere i kropp og sinn etterpå, jeg følte glede over å ta vare på meg selv, og pustet i takt med sjøbølger og universet. Svulstig? Whatevvah!

Jeg er overbevist om at yoga er bra. Men jeg er også like sikker på at det er bra å være ute i frisk luft. Gå tur med bikkja. Være nær elementene. Kjenne på livet når seilbåten nærmer seg 8 knop og går på skrå. Eller når du får en så god beskjed at hjertet nesten stopper. Ha en hobby som er så altoppslukende at du glemmer tid og sted. Det gjelder å finne sin balanse. Sin aktivitet som gjør en hel og levende, ja kanskje til et bedre menneske. Jeg merker mer og mer at det er viktig for meg å være ute i naturen. Det er her jeg føler meg nærmest prana (livsenergien).

Jeg føler at yoga gjør meg i stand til å ta bedre vare på de små øyeblikkene som gir mening. Jeg lar oftere skuldrene synke ned, tillater meg å puste, nyte, sanse. For eksempel en kaffe i parken med mannen min. Tar meg tid til å kjenne etter, og kose meg i øyeblikket når jeg rusler en liten tur i sola.

På fredag opplevde jeg å få en veldig hyggelig beskjed som jeg ble svært glad for. Jeg teksta min lokale yogaguru Kimberly og overbrakte nyheten.

Hun svarte:

“Practice yoga and all things good fall into place”.

Det betyr vel at jeg ikke har noe annet valg. Jeg må fortsette med yoga.

Namaste.

bilde

Det aller beste er jo om man kan gjøre yoga ute. Gjerne på fjellet med utsikt over havet i  fjellheimen på Sunnmøre!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s