Å holde balansen

… er ikke lett. Både når det gjelder å finne den gyldne middelvei i hverdagen eller å stå støtt i “yoga tree”. Noen ganger blir balansen forstyrret av for mange fristelser, andre ganger er det fullmånen eller usømmelige mengder med alkohol som gjør at vi begynner å vakle.

Jeg er litt sånn at jeg godt kan vakle litt. Så lenge jeg holder meg på beina. Og om jeg faller litt innimellom, ja, så gjør ikke det noe heller. Det er bare menneskelig. Og sunt, å kjenne hvordan det føles å ligge på bakken. Dessuten sa en helsesøstervenninne til meg en gang når minstejenta datt ned fra tripp-trapp-stolen: “Små fall forhindrer store ulykker senere.”

Jeg tror man kan overføre det til det voksne liv også: dårlige eller ubehagelige hendelser som tross alt ikke knakk av deg, vil gi deg både erfaring og styrke til å mestre ting senere.

Likevel, stort sett vil vi vel leve balansert når det gjelder det meste: ikke bruke mer penger enn man har (vanskelig), ikke spise så mye mer mat enn man trenger (enda vanskeligere), drikke god vin med måte (nesten umulig) og ikke hisse seg opp og hive en tallerken i gulvet når man oppdager at noen har brukt finskåla fra Bestemor som maleskål og etterlatt den i hundre biter på gulvet. (Man kan ikke skylde på at man er sinnsyk i gjerningsøyeblikket heller, når man er såpass klarsynt at man velger seg ut en ordinær ikea-tallerken til knuseformålet. Og ikke veit jeg hvor god pedagogikk det er i få de til å ta vare på skåler senere, heller. Sikkert ikke særlig god).

Tilbake til balansen. Jeg kjenner nesten at etterhvert som jeg skriver blir jeg litt hissig på dette balansestyret.

Så jeg sier: Fuck balanse.

Noen ganger er det greit at livet  går litt opp og litt ned, med noen skikkelige oppturer og med noen skikkelige nedturer (det er faktisk viktig å kjenne at man er lei seg og trist også! Det gjør kanskje også at man kjenner på glede og lykke enda mer intenst når den opptrer), enn et liv som bare er flatt, øh, jeg mener balansert.

Vi  må vakle litt innimellom!

Ta oss litt kake. Le altfor høyt. Tabbe oss ut. Få en innkasso. Drikke litt for mye og litt for dyr vin.

Og her må jeg referere til en venninne som er psykolog:

Det er mye god terapi i å drikke seg full også.

Namaste!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s