You can do it!

… Det synger de vesle spurvene til Askepott som ikke riktig vet om hun skal tørre å dra på ballet for å møte prinsen. Hun er blitt opplært til å tro at hun er stygg og udugelig, men med støtte fra disse små coachene rundt henne, drar hun på ballet og kaprer både prinsen og halve kongeriket.

-It´s all in your mind, sier Kimberly til meg når jeg klager over at jeg ikke greier å løfte bena mine strake opp i hodestående når armene er pent foldet sammen foran hodet (sirsasana).

 Kimerbly utfører en perfekt sirsasana

Den aller første gangen jeg prøvde sirsasana (høsten 2012), kom jeg hjem til mannen min og sa at sirsasana er verre enn ¨å føde barn”. (Det er det ikke, altså) Men det beskrev hvor hardt jeg prøvde å få det til. Særlig var det frustrerende fordi jeg greier å komme meg opp i hodestående når hender og hode former et triangel. Slik:

  Oh yeah! At least I can do THIS!

Hver gang jeg prøver, klager og stønner jeg over at jeg ENDA ikke får til sirsasana. Jeg viser Kimberly ulike metoder for hvordan jeg kan komme meg opp uten strake ben, men alltid er svaret det samme: “Vær tålmodig. Vent til du er klar.”

Med det har jeg trodd at hun mener jeg må ble sterkere. I core.  Men nå antyder hun altså at jeg ikke har tro nok på at jeg greier det. 

Det samme skjedde da jeg bad Matildemor på 10 år om å ta bilde av meg i “scorpion pose” (pichamayurasana). Dette var til en instragramutfordring det man er opp-ned i ulike varianter hver dag i februar (#inversionsmakeyouhot.)

Jeg hadde prøvd denne før, og funnet ut at den er for vanskelig. “Get up in every way you can” sier kinoyoga, og jeg husker et triks om å sette en kloss under hodet som pannen kan hvile på. Jeg legger en sofapute under – og kommer meg opp. Nesten uten å tro på det, greier jeg å løfte opp hodet og ber Matilde fjerne puta og ta bilde av meg. Hun gjør som jeg sier, men finner ut at jeg har gjennomsiktig genser og må ta nytt bilde.

Men denne gangen nekter hun å være håndtlanger og ta vekk puta.

“Jammen, jeg greier ikke uten,” sier jeg.

“PRØV”, sier hun, og jeg kjenner igjen tonefallet, det er det samme jeg bruker til henne når hun TROR hun ikke greier å tegne en sabeltanntiger eller svømme 1000 meter.

“Uten å prøve greier man ingenting,” har jeg sagt. Og for å opprettholde troverdigheten min må jeg jo prøve.

Og overrasker meg selv med å greie det!  Looky:

I can do this! At least for a little while …

Ofte har vi mer enn nok kapasitet i oss til å greie de utroligste ting, både i yoga og livet ellers. Men det er sinnet vårt som skaper begrensningene.  Det aller viktigste er å ha med seg troen på at man greier det, og viljen til å gjennomføre det.

Som Walt Disney sier: If you can dream it – you can do it!

Og la meg legge til: YOU JUST HAVE TO DREAM IT! AND THEN: JUST DO IT!

I dag var utfordringen på instagram denne:

“Yeah right.” Sier jeg til mannen min. “Særlig at jeg greier det der.”

“Nei, det greier du nok ikke, med den innstillingen,” sier han lakonisk.

Så jeg prøver:

bilde bein oppetter veggenEat some dust, baby!bilde oppetter veggen - nesten

Noen ganger er det bare ikke viljen det står på, men rett og slett fysikken som setter begrensningene …

Namaste 🙂


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s