You can do it!

… Det synger de vesle spurvene til Askepott som ikke riktig vet om hun skal tørre å dra på ballet for å møte prinsen. Hun er blitt opplært til å tro at hun er stygg og udugelig, men med støtte fra disse små coachene rundt henne, drar hun på ballet og kaprer både prinsen og halve kongeriket.

-It´s all in your mind, sier Kimberly til meg når jeg klager over at jeg ikke greier å løfte bena mine strake opp i hodestående når armene er pent foldet sammen foran hodet (sirsasana).

 Kimerbly utfører en perfekt sirsasana

Den aller første gangen jeg prøvde sirsasana (høsten 2012), kom jeg hjem til mannen min og sa at sirsasana er verre enn ¨å føde barn”. (Det er det ikke, altså) Men det beskrev hvor hardt jeg prøvde å få det til. Særlig var det frustrerende fordi jeg greier å komme meg opp i hodestående når hender og hode former et triangel. Slik:

  Oh yeah! At least I can do THIS!

Hver gang jeg prøver, klager og stønner jeg over at jeg ENDA ikke får til sirsasana. Jeg viser Kimberly ulike metoder for hvordan jeg kan komme meg opp uten strake ben, men alltid er svaret det samme: “Vær tålmodig. Vent til du er klar.”

Med det har jeg trodd at hun mener jeg må ble sterkere. I core.  Men nå antyder hun altså at jeg ikke har tro nok på at jeg greier det. 

Det samme skjedde da jeg bad Matildemor på 10 år om å ta bilde av meg i “scorpion pose” (pichamayurasana). Dette var til en instragramutfordring det man er opp-ned i ulike varianter hver dag i februar (#inversionsmakeyouhot.)

Jeg hadde prøvd denne før, og funnet ut at den er for vanskelig. “Get up in every way you can” sier kinoyoga, og jeg husker et triks om å sette en kloss under hodet som pannen kan hvile på. Jeg legger en sofapute under – og kommer meg opp. Nesten uten å tro på det, greier jeg å løfte opp hodet og ber Matilde fjerne puta og ta bilde av meg. Hun gjør som jeg sier, men finner ut at jeg har gjennomsiktig genser og må ta nytt bilde.

Men denne gangen nekter hun å være håndtlanger og ta vekk puta.

“Jammen, jeg greier ikke uten,” sier jeg.

“PRØV”, sier hun, og jeg kjenner igjen tonefallet, det er det samme jeg bruker til henne når hun TROR hun ikke greier å tegne en sabeltanntiger eller svømme 1000 meter.

“Uten å prøve greier man ingenting,” har jeg sagt. Og for å opprettholde troverdigheten min må jeg jo prøve.

Og overrasker meg selv med å greie det!  Looky:

I can do this! At least for a little while …

Ofte har vi mer enn nok kapasitet i oss til å greie de utroligste ting, både i yoga og livet ellers. Men det er sinnet vårt som skaper begrensningene.  Det aller viktigste er å ha med seg troen på at man greier det, og viljen til å gjennomføre det.

Som Walt Disney sier: If you can dream it – you can do it!

Og la meg legge til: YOU JUST HAVE TO DREAM IT! AND THEN: JUST DO IT!

I dag var utfordringen på instagram denne:

“Yeah right.” Sier jeg til mannen min. “Særlig at jeg greier det der.”

“Nei, det greier du nok ikke, med den innstillingen,” sier han lakonisk.

Så jeg prøver:

bilde bein oppetter veggenEat some dust, baby!bilde oppetter veggen - nesten

Noen ganger er det bare ikke viljen det står på, men rett og slett fysikken som setter begrensningene …

Namaste 🙂


			

Heit på hot yoga!

Under yogaforpliktelsen før jul startet vi med et tredagers renseprogram i badstua. Meningen var å etterligne hot yoga, der yoga utføres i et rom som er varmet opp til 40 grader og ha en viss prosent luftfuktighet. Varmen skal i teorien etterligne temperaturforholdene i India, der yogaen har sitt utspring.

I London forrige uke fikk jeg sjansen til å oppleve Bikramyoga på sohot bikramyoga i Soho. Jeg startet dagen med å drikke masse vann og kom på tom mage til timen som skulle starte klokka 10. 

Det var en rekke ordensregler som måtte følges:

Ordensregler

Noen av dem var ganske innlysende:

Sober

Andre kunne bli vanskeligere å etterfølge:

No whining

Forbudet mot sutring og klaging, eller å ikke ha muligheten til å forlate yogarommet under timen, virket i overkant utfordrende.

Særlig når jeg lukket opp døra til rommet. Varmen stod i mot meg som en eim fra en bakgate i Mumbai. Tett, intim og med hint av tåfis og kroppslige safter. Jeg ble stående et øyeblikk før jeg snudde meg og gikk ut igjen.

termometer

Den muskuløse unge mannen bak disken kikker opp og ser spørrende på meg, og jeg smiler litt fåret tilbake før jeg skynder meg mot garderoben liksom under et påskudd for at jeg har glemt noe. Tankene raser. Én og en halv time i helvete? Uten å verken klage eller stikke av? Shit.

Men jeg kan ikke komme tilbake til Kimberly og si at jeg ikke fiksa det heller. Jeg går tilbake, slenger litt med håret, holder fram vannflaska og smiler bredt til mannen bak disken som for å forsikre ham at jeg slett ikke hadde tenkt til å fordufte.

Inne i salen ligger det allerede noen utstrakt på gulvet og gjør shavasana, mediterer før timen. Jeg fikler med mattene og prøver å gjøre meg så usynlig som mulig.

Det er ikke så lett.

Instruktøren, Andrew Jungwirth, sirkler meg inn med det samme og ønsker “Hegge” velkommen. På et øyeblikk er salen nesten full. Minst halvparten er menn.

Jeg prøver å ikke stirre på de nesten nakne kroppene rundt meg. Gudskjelov står det i ordensreglene at alle skal passe på å kle seg slik at ingenting blir avslørt under de mange rare øvelsene. Selv har jeg shorts og en ny sports-BH fra Victorias secret som holder ting på plass som en rustning. Jeg er mer usikker på shortsen, og har passet på å plassere meg helt bakerst.

Plutselig kommer jeg på hva Kimberly har sagt om å ikke bry seg om hva naboen i yogasalen gjør, men heller konsentrere meg om “min egen kropp, min egen sjel, mitt eget sinn”.

Det er søren ikke lett, for Andrew passer hele tiden på å si navnet mitt. “Chin up, Hegge”, “Shoulders down, Hegge”, “Look in the mirror, Hegge”.

Dette siste sier han ganske ofte, og det er nok fordi han ser at jeg holder på å svime av. Bare etter de første pusteøvelsene kjenner jeg det drypper svette fra nesa, luftfuktigheten er med på å gjøre at man ikke trenger annet enn å løfte en finger før svetten renner. Da vi er ferdige med  å svinge kroppene til hver side, som er øvelse 2, kjenner jeg gulvet gynger og at det er vanskelig å fokusere blikket.

Andrew lover at det er vanlig å være svimmel og kvalm første gangen, men at man allerede innen andre eller tredje gang med Bikramyoga vil komme til å elske det.

Vel, akkurat der og da hater jeg det og er  glad for om jeg noen gang kommer ut i live og blir i stand til å elske noe som helst.

Etter den stående sekvensen går det imidlertid lettere. Jeg prøver å huske pusten, og bryr meg ikke (så mye) om at noen av mennene har funnet ut at de kan stønne, gurgle (!) eller puste overdrevent høyt som kompensasjon for klaging. Selv følger jeg imidlertid pliktoppfyllende reglene.

Jeg synes jeg er flink, og sender takknemlige tanker til Kimberly som har lært meg opp så bra. Andrew snakker og smiler som en veddeløpskommentator, og jeg prøver så godt jeg kan å henge med i racet.

Svetten renner, og Andrew kommer med enda et håndkle til meg. Alt er vått. Tilogmed fingrene svetter. Egentlig får vi ikke lov til å tørke av oss svetten heller, men jeg skynder meg å gni ansiktet i det hvite håndkledet når jeg tror Andrew ikke ser. Svarte mascaraflekker avslører meg, men jeg er alfor varm og sliten til å bry meg.

Når jeg innser at timen begynner å nærme seg slutten kjenner jeg på en nesten euforisk lykkefølelse. Og man kan spørre seg om det er fordi helvetet snart er over eller om det er fordi jeg nyter timen, og skal jeg være ærlig så er jeg sannelig ikke sikker, men heller mot at det kan være en kombinasjon av de to.

Jeg synes det er kult å oppdage at jeg kommer dypere ned i øvelsene i den tette, våte varmen, og er ikke et øyeblikk i tvil om at dette er bra for kroppen.

Jeg har aldri vært så rød i toppen før, og svetter fortsatt når jeg går ut av døra etter dusjen.

Bikramrød So hot!

Men fy flate så bra jeg føler meg! Jeg føler at jeg har svetta ut både avfallstoffer og urene tanker, og går med lett hode og hjerte gjennom gatene.

På veien kjøper jeg meg en green shot av noen sunne greier og jeg ser for meg at innsiden av kroppen min suger opp vitaminene som en svamp nå da den er ren fra innsiden og ut.

Jeg er overbevist om at dette er bra, SÆRLIG for stive vinterkropper som tilbringer mesteparten av hverdagene foran en datamaskin.

Her er noen av fordelene med yoga i varmen:

* Vekttap, større fleksibilitet, bedrer blodsirkulasjonen, fjerner avfallsstoffer, gjør det lettere å ta opp næringsstoffer, øker immunforsvaret, toner musklene, balanserer kolestrolet og blodtrykket, gjør deg roligere til sinns og som om ikke noe av dette er god nok grunn: hot yoga tar i tillegg opp kampen mot diverse alderssymptom!

Ikke overbevist? Les mer her eller prøv en time!

Ha det hett så lenge!

Namaste ❤

Tips til yogaferskinger!

Her er mine tips til deg som har lyst til å begynne med yoga men som ikke er helt lysten på tre uker yogaforpliktelse;-):

  • Gap ikke over for mye!
  • Gå på lette, korte timer til å begynne med, f.eks easy energyyoga (Elixia) eller klassisk yoga.
  • IKKE sammenligne deg med andre, da mister du fort motet! Det er meningen at du skal trene opp din egen praksis som fungerer for DEG!
  • Det er viktig med instruksjon i begynnelsen, slik at du ikke lærer deg øvelsene feil.
  • Lek deg med øvelsene f.eks i hodestående, håndstående eller å gå opp i bro. Bare ett forsøk om dagen vil gjøre deg sterkere … på sikt! Denne synes jeg er forferdelig, øh, mener herlig:  Føttene mine står i Chaplin-modus, det skal de visst ikke gjøre 😉
  • Start dagen med et glass vann med en halv sitron skvisa oppi. Redd for syre? Det er (sikkert) mye mer i Pepsi-max! Men fordelene med sitron er langt flere!
  • Øv deg på pusten. Den vil hjelpe deg! Se demo her: 
  • Bak inn noen av øvelsene i det daglige. De færreste (les:meg) har sterk nok coremuskulatur (beltet rundt magen og korsryggen). Finn hjørnet på kjøkkenbenken og heis opp beina noen ganger når du lager middag. Sitt det nærmeste du greier lotusstilling når du ser på TV. Dra beina inntil overkroppen under dyna i senga morgen og kveld. Ta solhilsen eller en god strekk hver morgen! Og går du i ullsokker (som meg), er det bare å stille seg i downward facing dog og dra beina inntil deg slik:    Husk: mange bekker små gjør en stor å!
  • Følg inspirerende yogagurus på Instagram og Youtube, som f.eks http://www.kinoyoga.com/
  • Det er mange «challenges» på Instagram som du kan følge. En øvelse legges ut hver dag, og du må ta bilde av deg selv og hashtagge med det som nevnes i ufordringen. Inspirerende!
  • Og det aller viktigste til slutt: KOS DEG og bruk tid på din yogapraksis!                                             Hvilken øvelse liker du best?                                                                                Namaste ❤

Kunsten å leke seg

Det har gått flere uker siden jeg avsluttet yogaforpliktelsen, der jeg skulle leve mest mulig som en vaskeekte yogi i tre uker.

Det var hardt. Særlig den strenge dietten. Det har likevel fått meg til å spise mindre sukker, mindre kjøtt og mindre melk. Nå synes det er helt greit å drikke vann. Eller eplemost. Eller vin. Eller kaffe.

Forskjellen er bare at nå gjør jeg det fordi jeg synes det er greit. Noe ble faktisk etablert som en ny vane etter (helvetes-)ukene. Selv om jeg stort sett gjør det jeg har lyst til, gjør jeg også det som er bra for meg.

Jeg kjenner meg lettere rundt livet, og i livet, noe som igjen gjør det lettere å springe, danse, stå på hodet og fremfor alt: gjøre yoga.

Jeg har også funnet ut at yoga ikke bare trenger å være en og en halv time med pust og øvelser. Man kan også leke seg! Stå på hodet er gøy! Stå på henda er enda gøyere!

Og endelig øyner jeg et håp om å kunne lære dette:

()

Selv om det vil ta årevis å komme dit kinoyoga er, så er det faktisk mulig for en gammal fotballspiller å komme dit! Juhu!

Det lærer meg at nesten alt kan være mulig i denne verden. Om man bare vil det nok …

Dette er min spede begynnelse på min vei til håndstående og backbend:

på haudet

Her måtte jeg hjelpes ned etter at føttene mine viklet seg inn i sauegjerdet på Hide. Hihi.

yoga i fjelllet

Denne tøyer ryggen. Måtte få hjelp av min gode venninne Aileen til å dytte beinet opp slik at jeg fikk tak i det …

Og her øver jeg meg hjemme på stuegulvet:

Be passionate in everything you do!

Namaste ❤

Å holde balansen

… er ikke lett. Både når det gjelder å finne den gyldne middelvei i hverdagen eller å stå støtt i “yoga tree”. Noen ganger blir balansen forstyrret av for mange fristelser, andre ganger er det fullmånen eller usømmelige mengder med alkohol som gjør at vi begynner å vakle.

Jeg er litt sånn at jeg godt kan vakle litt. Så lenge jeg holder meg på beina. Og om jeg faller litt innimellom, ja, så gjør ikke det noe heller. Det er bare menneskelig. Og sunt, å kjenne hvordan det føles å ligge på bakken. Dessuten sa en helsesøstervenninne til meg en gang når minstejenta datt ned fra tripp-trapp-stolen: “Små fall forhindrer store ulykker senere.”

Jeg tror man kan overføre det til det voksne liv også: dårlige eller ubehagelige hendelser som tross alt ikke knakk av deg, vil gi deg både erfaring og styrke til å mestre ting senere.

Likevel, stort sett vil vi vel leve balansert når det gjelder det meste: ikke bruke mer penger enn man har (vanskelig), ikke spise så mye mer mat enn man trenger (enda vanskeligere), drikke god vin med måte (nesten umulig) og ikke hisse seg opp og hive en tallerken i gulvet når man oppdager at noen har brukt finskåla fra Bestemor som maleskål og etterlatt den i hundre biter på gulvet. (Man kan ikke skylde på at man er sinnsyk i gjerningsøyeblikket heller, når man er såpass klarsynt at man velger seg ut en ordinær ikea-tallerken til knuseformålet. Og ikke veit jeg hvor god pedagogikk det er i få de til å ta vare på skåler senere, heller. Sikkert ikke særlig god).

Tilbake til balansen. Jeg kjenner nesten at etterhvert som jeg skriver blir jeg litt hissig på dette balansestyret.

Så jeg sier: Fuck balanse.

Noen ganger er det greit at livet  går litt opp og litt ned, med noen skikkelige oppturer og med noen skikkelige nedturer (det er faktisk viktig å kjenne at man er lei seg og trist også! Det gjør kanskje også at man kjenner på glede og lykke enda mer intenst når den opptrer), enn et liv som bare er flatt, øh, jeg mener balansert.

Vi  må vakle litt innimellom!

Ta oss litt kake. Le altfor høyt. Tabbe oss ut. Få en innkasso. Drikke litt for mye og litt for dyr vin.

Og her må jeg referere til en venninne som er psykolog:

Det er mye god terapi i å drikke seg full også.

Namaste!