Yogaforpliktelsen. Dag 15

I dag har det blåst på Lillehammer. Frisk luft rett fra Langfjella. Jeg trakk den godt inn, og kjente på kraften av livet i lungene. Stort sett puster jeg uten å tenke, men når det blåser, eller jeg står på toppen av et fjell , eller får stormen rett inn fra vest  og kan fylle meg sjøl med frisk sjøluft, da kjenner jeg at jeg virkelig lever!

Men i hverdagen er det nesten sånn at man glemmer å puste. Vi stresser avgårde, skal handle, skal kjøre barn, skal prestere, kreere, levere. Tilslutt er det nesten sånn at vi må lære å puste igjen. Kjenne litt på livet.

Ofte entrer jeg yogasalen hesblesende, og nesten litt motvillig begynner å gå inn i meg selv når vi ligger i shavasana (dead mans position). Alle de små og store tingene som har skjedd tidligere i dag vil fordøyes og tenkes på, og det krever konsentrasjon for å tvinge tankene vekk. Det er her den meditative pusten ujjayi-pust kommer inn. Den er litt vanskelig å forklare, men demonstreres her:

Hvis jeg er flink til å konsentrere meg om denne pusten, får jeg mye mer ut av yogatimen. Jeg starter med å se for meg en strand på Senja, en nydelig sandstrand med storhavet rett ut og med det vakre navnet “Leksand”. Jeg ser for meg bølgene som sakte ruller mot stranda, og sakte duver ut igjen. Så prøver jeg å puste i takt med dette bildet. Greier jeg det, er det som om jeg overgir meg lettere til yogaen. Jeg kommer lenger ned i posisjonene, jeg bruker ikke tid på tankeflukt fra meg selv og fra øvelsene. Timen går rett og slett litt lettere selv om jeg svetter mer. Pusten varmer opp kroppen og gjør at den kvitter seg med avfallstoffer og får større treningseffekt.

Det sies at de gamle yogiene mente at yoga er 90 prosent pust og 10 prosent bevegelse. På pustyoga.com kan vi lese at pusten fjerner 70 prosent av avfallsstoffene i kroppen, og er den viktigste kilden til energi. Så mye som 93 til 98 % av energien hver dag får du fra pusten.

Så hvorfor har vi så vanskelig for å puste? Det er jo den naturligste ting i verden, og ved siden av hjerteslagene det sikreste tegnet på at vi lever.

Vi greier ikke å leve uten å puste.

I tillegg viser ny forskning (se artikkelen: the-anti-aging-effects-mindfulness-meditation) at hvis du tar deg tid til å puste, til å gå inn i deg selv og fjerner deg fra den hektiske hverdagen noen minutter – har det antialdrende effekt og kan gjøre deg lykkeligere…

Så hva stresser du med?

Pust for livet!

Namaste ❤

 

 

 

 

 

Yogaforpliktelsen. Dag 13 og 14

Wow! Dag 14! Bare én uke igjen! Og allerede nå begynner jeg å tenke på om jeg skal UTVIDE commitmenten! Erre mulig?

Grunnen til det er rett og slett at jeg kjenner meg friskere, kvikkere, sterkere og sprekere. De siste dagene har jeg også kjent meg gladere. Søtsuget blir godt ivaretatt av sjokoladebollene mine (se oppskrift under!), og i helga fikk jeg jammen meg tips om sjokoladepudding lagd på avocado også!

Jeg er fortsatt stiv i kroppen, men strekkene i lårene begynner å gi slipp – og i helga har jeg faktisk spilt 4 fotballkamper innendørs – uten å få varige mén! Jada, jeg husker læreren vår på idrettslinja sa at alle vi fotballspillerne kom til å bli invalide før vi ble 30, men hvem tenkte vel på det når man var 16?

Det har jeg derimot gjort de siste årene og motvillig innsett at han hadde rett. Faktisk hadde jeg innsett at jeg kanskje ikke burde spille fotball mer –  på slutten måtte jeg alltid humpe av bana pga strekk eller hofteproblemer. Men nå er det som om jeg har blitt myk som en gummistrikk og kan bendes i alle mulige retninger:

Hege-yoga-DSC_1256

Øh, det var kanskje en smule overdrevet, se bare her:

hege-stivDSC_1233

Denne stillingen heter skilpadde, men jeg føler meg i grunn mer som en dvask padde, særlig når jeg ser hvordan den egentlig skal gjøres:

Kim-3-DSC_1250

Men selv om det fysiske har godt av dette, er det likevel skjær i sjøen. Jeg har nemlig blitt ganske fjern. Jeg føler meg sløv og utafor, og mistenker at det innskrenkede kostholdet har en finger med i spillet. I fraværet av alt det gode har jeg nemlig fråtset i raske karbohydrater som spaghetti, poteter, ris, loff og foccacia.

Dette er visst ikke særlig lurt, har jeg forstått. For mye gluten og raske karbohydrater kan nemlig gjøre deg litt tåkete!

Og etter at jeg med rekordlavt blodsukkernivå skrek ut i skrekk til fyren i kiosken som akkurat hadde smurt på en vaffel til meg etter min bestilling: “Men herregud, jeg kan da ikke spise det der!” har jeg forstått at jeg er blitt så fjern at jeg må gjøre noen nye grep.

Denne uka kutter jeg raske karbohydrater også! Kanskje jeg kommer ned i skilpadda da?

Namaste ❤

Sunne sjokoladekuler:

4 dl mandler, kverna til pulver

2,5 dl dadler, husk å ta ut steinen!

3-4 ss 100 % rent kakaopulver (fåes på helsekost)

4 ss xtra virgin kokosolje (også helsekost)

Litt salt. Kvernes til deilig guffe i kjøkkenmaskin og formes til kuler. Fine til kaffen og når søtsuget trenger seg på!

Yogaforpliktelsen. Dag 12

Jeg er over halvveis i min “yogacommitment”, og har levd som en ekte yogi i 12 dager. Jeg starter dagen med sitronvann og gjør fra én, til halvannen time yoga hver dag. Jeg spiser ikke kjøtt, melkeprodukter (smør, ost, rømme osv 😦 ), sukker eller alkohol. Den første uka drakk jeg heller ikke kaffe, men etter en uke sprakk jeg, og med ashtangaguruji Pathabi Jois sin velsignelse i hodet: No coffee, no prana (livsenergi) – tillater jeg meg en eller to (eller tre) kopper kaffe hver dag. Det er hardt særlig å leve uten kake (dere som kjenner meg vet at jeg elsker kake. Herregud, kollega Anna-Ma og jeg har tilogmed en hjemmeside som heter “Ja takk, merkake.no.” Hun er forøvrig svært støttende og oppmuntrende. I dag spurte hun meg: Hva skal vi kalle hjemmesiden vår nå da? “Nei takk, ikke mer kake”?! ), men jeg har blitt lettere i kroppen, har mer energi og ikke minst har det fysiske aspektet med yogaen gjort meg sterkere. Bare i løpet av disse tolv dagene har jeg hatt fin fremgang (øh, ikke sant, Kimberly?!), og greier ting nå som jeg ikke klarte for 12 dager siden. Et av målene har vært å lære å stå på hodet yogastyle. Jeg greier det ikke ennå, men jeg nærmer meg!  Jeg kan å stå på hodet på gamlemåten – men der bruker du visst ikke magemusklene på samme måte, og du blir sikkert, som meg, temmelig sjokkert når det viser seg at jeg rett og slett ikke har sterke nok magemuskler til å greie det ennå! Jeg må visst trene mer core!

Eksempel på stålkontroll over coremuskulaturen kan du se Kim demonstrere her:

Ser lett ut, ikke sant? Mens de som er litt for glad i kake må nok streve litt mer…:

Og nei, jeg datt ikke bakover med en gang! Heldigvis har jeg 9 dager igjen å øve!

Namaste!

Yogaforpliktelsen. Dag 11

Alt jeg ber om er litt julebrus. Bare et lite glass brun julebrus fra Hamar og Lillehammer bryggeri. Jeg går bortom kjøleskapet og lukter litt på den innimellom. Søtlig og fristende.

– Hva er det som egentlig er så farlig med sukker? Spør jeg mannen min.

Jeg trenger hard facts. Jeg trenger å bli minnet på hvorfor det ikke er bra for kroppen.

Han ramser opp:

– Du kan bli feit, få sukkersyke, få hull i tennene.

Jeg nikker megetsigende.

– Ja, men det er jo ikke så ille. Det kan jeg leve med.

Det er liksom ikke farlig nok. Livet er for kort til ikke å kunne spise kake fordi det er sukker i den. Eller ikke å kunne unne seg en sjokoladebit til kaffen om morran. En bilring fra eller til, hva betyr vel det i det store og hele? Alt handler om likevekt, om måtehold, om balanse.

Men siden jeg skal leve som en ekte yogi i 21 dager, kan jeg ikke røre sukker. For yogier er det nemlig plagsomt med bilringer. Det gjør det vanskeligere å komme inn i noen av stillingene.

Denne for eksempel:

images

Men det er akkurat som om sukkeret forfølger meg når det vet at jeg må holde meg unna. Yngstegutten får en haug kakebokser han skal selge videre for å tjene penger til klasseturen sin. Mannen min har et lager med engelske sjokolader som han har tatt med hjem fra seilbåten. De viser kakekrigen og Secret eaters på TV. Det siste er litt interessant og planter visse ideer i hodet mitt.

Jeg går rastløst omkring og kikker i kjøkkenskapene. Ser på lakrisstangen som har ligget på kjøkkenbenken de siste dagene. Innser at jeg har spist opp alle de sunne sjokoladebollene mine. Lukter litt på julebrusen igjen. Jeg popper meg popcorn og nekter noen andre å smake. “Jeg trenger søte ting,” forklarer jeg. “Du har jo meg, ” sier minstejenta. Sant nok. Nesten så søt at en kan spise henne opp. Men bare nesten.

Eldstedattera er også glad i å kose seg med litt godsaker innimellom. En lunken brownie. En frappuccino. En melkesjokolade.

Hun sier:

– Jeg tror sukker er bra, jeg. Det er energi. Nesten som koffein.

– Å? Sier jeg, som om jeg er barnet og suger til meg sukkerargumenter som  en utmatta junkie.

– Ja. Litt sukker er bra for personligheten din.

– Å?

– It makes you happy.

Darn right, daughter. Julebrus, here I come (…ten days to go)!

Namaste!

Hege på huetDSC_1240

Alt handler om balanse…

(Og nei, jeg har ikke klippet vekk hånda til mannen min som står og passer på at jeg ikke blir så ubalansert at dattera ikke får tatt et bilde)

Yogaforpliktelsen. Dag 10

De siste dagene har jeg hatt det travelt, og bare såvidt hatt tid til å presse inn yoga på timeplanen.

– I dag har jeg bare tid til yoga i 40 minutter. Jeg MÅ bake boller til Speidern og til strikkeklubben min i kveld, sa jeg til min mentor og lokale yogaguru, Kimberly.

Som andre guruer, er hun ganske klok, og hadde følgende løsning:

– Ok, men du skulle allerede ha gjort yoga i dag:-) Og kjøpte boller er alltid et alternativ, vet du.

Ekte yogier står nemlig opp klokka 05 eller 06 om natten og starter dagen med yoga i fred og ro. Selv står jeg opp i kristelig tid, rundt 07. Da er jeg altfor stiv og trøtt til å engang tenke på å tyne kroppen inn i merkelige stillinger.

Likevel – de siste dagene har jeg faktisk våknet i 06-tida og begynt å tenke på om jeg skal starte dagen med yoga.

Det skjer noe rart med kroppen min. Det er akkurat som om den har lyst til å gjøre yoga så tidlig på morgenen, men bare venter på at det mentale skal bli, ja, mentalt klar.

Enn så lenge er det yoga på ettermiddagen. Omtrent i ulvetider.

– Det får bare holde med 40 minutter i dag. Hjembakte kanelboller er mitt varemerke!

Hun himler med øynene.

– Prioriteringer. Hva er det? Best med varemerker, eller best med en sunn sjel i et sunt legeme?

Hun begynner å høres mistenkelig ut som en vaskeekte indisk guru i lotusstilling og jeg blir svar skyldig, og rekker heller ikke å pønske ut et smart mottrekk før hun sier:

– Guruji sier: Det finnes ikke lite tid. Bare lite hode.

Urk!

*

Det ender med at jeg stresser livet av meg for å rekke å lage to forskjellige middager (og har jeg sagt at jeg har 5 barn og for tiden 8 små valper?!) bake hjembakte boller, levere artikkel til avtalt tid (reisereportasje til Tara!) OG, viktigst av alt: gjøre yoga.

Jeg prøver å puste ujjayi-pust. For å overleve. For å rekke alt. Og tenker at det er ikke bra å stresse for å rekke yoga. Da virker det jo mot sin hensikt.

Shit.

Det betyr bare en ting.

I morgen må jeg stå opp tidlig.

Namaste!

Hege, shavasana

Dette er min favoritt øvelse: shavasana, dead mans position.

Faktisk en av de viktigste øvelsene i yoga. Me like!

 

PS! Og nei, jeg har ikke tenkt til å spise de deilige kanelbollene mine! Namaste!

 

Yogaforpliktelsen. Dag 8

Jeg har syndet. Jeg bøyer hodet i skam og tilstår.

Trykket i hodet og regnværet og saken som måtte bli ferdig til deadline ble for mye for meg og jeg gav etter for svakheten og brygget meg en kaffe halvt om halvt med koffeinfri og ekte, filtermalt deilig kaffepulver.

Nytelsen av å kjenne skikkelig kaffe skylle gjennom meg og nesten umiddelbart klarne hodet, virket dessverre også temmelig lakserende, og gav meg akutt magevondt og dårlig samvittighet.

Å gi opp kaffe trodde jeg skulle bli easy-peasy. Jeg fnøs av Kimberly som mente at jeg ikke trengte å gi opp kaffen, mange yogis drikker nemlig kaffe. Og grunnleggeren av ashtangayoga, gurugi Pathabi Jois sier tilogmed; «No coffee, no prana.»

Jeg levde derimot i den villfarelse at å gi opp kaffe ikke skulle bli noe problem. Særlig med tanke på at jeg ikke begynte å drikke kaffe før jeg var 35 og innså at drikken begynte å bli ganske hipp.

Men denne første uka er kaffe faktisk noe av det vanskeligste jeg har gitt opp. Så da jeg kom på Atelier Kakao i gågata og oppdaga at de hadde både koffeinfri kaffe OG soyamelk, slik at jeg kunne få meg en cappuccino – var det rett før jeg gråt av glede.

I lykkerus så jeg opp på Nina-venninne og sa:

“Jeg kan sikkert bare drikke kaffe! Det er jo et naturprodukt!”

Nina ble stille en liten stund før hun bemerket:

“Det er kokain også.”

Namaste 😦

KaffeEn kopp med lykke: himmelsk nytelse på Atelier Kakao

Yogaforpliktelsen. Dag 7

I dag føler jeg meg på toppen av verden, jeg greier å styre meg, jeg har kontroll, I´m freakin´queen of my castle!

 

Jeg har mental kapasitet ( i alle fall noen timer av gangen) til å styre tankene mine, og har (nesten) ikke tenkt på sjokolade i hele dag. Ikke engang slikke på det myke setersmøret som stod på kjøkkenbenken funderte jeg på, nei, jeg har innfunnet meg med at spaghetti og tomater og peanøttsmør er helt ålreit, familien kan bare sitte der med de varme browniesene sine, jeg har popcorn og eplemost fra Lier.

Jeg  pustet som en gud gjennom ashtangayogatimen, noe som gjorde at jeg greide å konsentrere meg om øvelsene og ikke på hvordan man kan lage sjokoladepudding uten sjokolade, nei, i stedet gikk jeg inn i meg selv, pustet rolig og kontrollert, ut og inn, forlenget med innpust, gikk dypere ned i stillingen på utpust.

Det skrek i de gamle strekkene øverst i låret, hoftene sutret, og ryggsøylen ble rettet ut som en leddet treslange. Men med ujjayipust  greide jeg å holde konsentrasjonen oppe og fikk meg til å føle det fantastiske at jeg har kapasitet til enda mer.

Jeg har vært støl hele denne uka som har gått. Jeg har sutra og bitcha, og prøvd å sluntre unna en time eller to, men ikke fått sympati, bare fått høre at: “gurugi sier “shoulder no sore, sore head””.

Så jeg har fortsatt. Og endelig, etter en uke, oppdager jeg at jeg faktisk har litt kontroll over tankene, jeg gir ikke etter for alle lyster, Im in charge of my body. Fordi jeg har bestemt meg (eller overgitt meg).

Move over, chocolate. Theres a new queen in town: Her name is Yoga!

Namaste!

Hør hva ashtangayoga har gjort for Gwyneth Paltrow her:

Yogaforpliktelsen. Dag 100

I dag er det bare så vidt jeg lever. Jeg er tung i hodet og sutrer høylytt.  Jeg nekter ungene barne-TV-godt. De trenger søren meg ikke sukker de heller. Jeg holder på å begynne å grine når jeg stuker tåa inn i stolen og i fortvilelse hulker jeg at jeg ikke orker mer.

“Kan du ikke bare slutte å stritte i mot snart? Hva er det egentlig du savner mest? ” sier min mann i en såpass mild tone at jeg lar være å fyre meg opp. Jeg har dessuten  ikke ork til å være hurpe.

Jeg forteller ham at jeg har innsett at mye av min hverdagslykke er basert på små og store matopplevelser.

Mitt elskede setersmør. Høvlet med Bestemors gamle ostehøvel og lagt i par på knekkebrødet. Kaffen og den mørke sjokoladebiten sammen med ham om morgenen før jobb. Kakestykkene som mirakuløst svever min veg nesten hver dag. Rødvinsglasset. For ikke å snakke om kulturmelka. Tjukk og syrlig som enkelte jeg kjenner. Men høyt elsket likevel for sine eminente egenskaper.

Jeg forteller at jeg har prøvd å finne opp andre ting som lyser opp hverdagen. Som vaniljestengene jeg kjøpte i Bordeaux. Gode teer med honning … æsj, der var jeg på matgaleien igjen.

Skumbad. Duftlys. Rent sengetøy. Friske blomster. Kinofilmer. Sitte ute i sola i november.

“Jeg må finne hverdagslykka andre steder enn i mat,” sier jeg, og føler meg svært klok som har innsett dette.

Han blir stille litt og så sier han:

“Var det ikke yoga som skulle gi deg det? Lykke? Innenfra?”

Ordene hans treffer meg i mellomgulvet.

Jo. Selvfølgelig var det det. Jeg har hatt feil fokus. Jeg ser alt som en lidelse i stedet for å se disse dagene som en mulighet til å bli en bedre utgave av meg selv.

I stedet for å løpe etter nye, forgjengelige ting som forskjønner hverdagen må jeg lete etter den i yogaen. I meg selv …

Ashtanga-guru David Swenson sier at pusten er alfa og omega i yoga. Uten å puste og gå inn i deg selv er ikke yoga annet enn gymnastikk og stretching. Du må puste. Dypt. Ujjayi-pust.

Jeg innser at mannen min har rett. Jeg stritter i mot. Jeg puster ikke skikkelig. Jeg tenker på alt fra coca og cola til smertefull lidelse mens jeg utfører yoga. Kimberly sier at pusten senker blodtrykket og hjelper deg til å holde fokus slik at ikke andre tanker forstyrrer. Den vil også være med på å gjøre kroppen varmere slik at man kan gå dypere inn i stillingene.

Så i morgen, da skal jeg fokusere på å puste dypt, jeg skal ikke tenke på hva jeg skal lage til middag eller spørre meg selv hvorfor jeg driver med selvpining.  I morgen skal jeg puste og hengi meg. Ikke stritte imot.

Namaste ❤

Hegelotus

Og kanskje greier jeg å tyne de stive bena mine opp i lotusstilling om 14 dager. Da selvfølgelig uten ullsokker. 

Men det må nok mer enn det til for at jeg kan bli som David Swenson:

 

 

 

 

 

Yogaforpliktelsen. Dag 5

Jeg er nå ferdig med tre dager hot yoga (bikram) som var en start på min 21 dager lange yogacommitment (forpliktelse).

Min “guru” og veileder, yogainstruktør Kimberly, mente at jeg hadde hatt det litt for behagelig inne i badstua andre dag, og temperaturen ble justert litt opp igjen. “You need to feel that you almost can´t make it.”

Og selv om øvelsene ikke er altfor harde, blir de en prøvelse inne i et varmt rom. Men varmen er helt klart med på å gjøre oss mykere og sener og muskulatur mer mottakelige for øvelsene . Dette er en av dem, slik den skal se ut:

Kimberly-DSC_1156

Denne stillingen heter : suptavajrasana, fixed arm pose.

Og her utført av bleke nordboere med stive hofter:

Hege

(Og der har jeg jaggu bretta meg ut i badedrakt på nettet, óg)

Jeg har glemt å drikke sitronvann to dager på rad, og det er visst ikke bra. Kimberly sender meg en link slik at jeg skal forstå at dette er viktige saker. Sitron er visst et supertriks som har en rekke fordeler. Her er noen av dem:

* Styrker immunforsvaret

* Hjelper fordøyelsen

* Reparerer huden (antiaging)

* Reduserer apetitten

* Balanserer pH-nivåene i kroppen

* Renser urinveiene

* Gir friskere pust

* Beskytter helsen

* Hjelper med å helbrede sår

* Renser levra

Du kan lese mer her.

Puh! Reine vidunderkuren, med andre ord. Jeg kjøper det rått, og drikker heretter lydig et stort glass med vann og en hel presset sitron i hver morgen.

Da mannen min kommer hjem fra forretningsmiddag bemerker jeg at han lukter alkohol. Jeg vil gjerne fremme mine nyervervde eminente helseegenskaper og lener meg selvtilfreds tilbake og sier:

“Mens jeg, jeg lukter sitron, jeg.”

Mannen min setter øynene sine i meg og sier:

“Du. Du lukter hurpe, du.”

Namaste.