Kunsten å leke seg

Det har gått flere uker siden jeg avsluttet yogaforpliktelsen, der jeg skulle leve mest mulig som en vaskeekte yogi i tre uker.

Det var hardt. Særlig den strenge dietten. Det har likevel fått meg til å spise mindre sukker, mindre kjøtt og mindre melk. Nå synes det er helt greit å drikke vann. Eller eplemost. Eller vin. Eller kaffe.

Forskjellen er bare at nå gjør jeg det fordi jeg synes det er greit. Noe ble faktisk etablert som en ny vane etter (helvetes-)ukene. Selv om jeg stort sett gjør det jeg har lyst til, gjør jeg også det som er bra for meg.

Jeg kjenner meg lettere rundt livet, og i livet, noe som igjen gjør det lettere å springe, danse, stå på hodet og fremfor alt: gjøre yoga.

Jeg har også funnet ut at yoga ikke bare trenger å være en og en halv time med pust og øvelser. Man kan også leke seg! Stå på hodet er gøy! Stå på henda er enda gøyere!

Og endelig øyner jeg et håp om å kunne lære dette:

()

Selv om det vil ta årevis å komme dit kinoyoga er, så er det faktisk mulig for en gammal fotballspiller å komme dit! Juhu!

Det lærer meg at nesten alt kan være mulig i denne verden. Om man bare vil det nok …

Dette er min spede begynnelse på min vei til håndstående og backbend:

på haudet

Her måtte jeg hjelpes ned etter at føttene mine viklet seg inn i sauegjerdet på Hide. Hihi.

yoga i fjelllet

Denne tøyer ryggen. Måtte få hjelp av min gode venninne Aileen til å dytte beinet opp slik at jeg fikk tak i det …

Og her øver jeg meg hjemme på stuegulvet:

Be passionate in everything you do!

Namaste ❤

Yogaforpliktelsen. Dag 12

Jeg er over halvveis i min “yogacommitment”, og har levd som en ekte yogi i 12 dager. Jeg starter dagen med sitronvann og gjør fra én, til halvannen time yoga hver dag. Jeg spiser ikke kjøtt, melkeprodukter (smør, ost, rømme osv 😦 ), sukker eller alkohol. Den første uka drakk jeg heller ikke kaffe, men etter en uke sprakk jeg, og med ashtangaguruji Pathabi Jois sin velsignelse i hodet: No coffee, no prana (livsenergi) – tillater jeg meg en eller to (eller tre) kopper kaffe hver dag. Det er hardt særlig å leve uten kake (dere som kjenner meg vet at jeg elsker kake. Herregud, kollega Anna-Ma og jeg har tilogmed en hjemmeside som heter “Ja takk, merkake.no.” Hun er forøvrig svært støttende og oppmuntrende. I dag spurte hun meg: Hva skal vi kalle hjemmesiden vår nå da? “Nei takk, ikke mer kake”?! ), men jeg har blitt lettere i kroppen, har mer energi og ikke minst har det fysiske aspektet med yogaen gjort meg sterkere. Bare i løpet av disse tolv dagene har jeg hatt fin fremgang (øh, ikke sant, Kimberly?!), og greier ting nå som jeg ikke klarte for 12 dager siden. Et av målene har vært å lære å stå på hodet yogastyle. Jeg greier det ikke ennå, men jeg nærmer meg!  Jeg kan å stå på hodet på gamlemåten – men der bruker du visst ikke magemusklene på samme måte, og du blir sikkert, som meg, temmelig sjokkert når det viser seg at jeg rett og slett ikke har sterke nok magemuskler til å greie det ennå! Jeg må visst trene mer core!

Eksempel på stålkontroll over coremuskulaturen kan du se Kim demonstrere her:

Ser lett ut, ikke sant? Mens de som er litt for glad i kake må nok streve litt mer…:

Og nei, jeg datt ikke bakover med en gang! Heldigvis har jeg 9 dager igjen å øve!

Namaste!

Yogaforpliktelsen. Dag 4

Huden min stråler. Jeg smaker sitron når jeg slikker meg om leppene og jeg føler meg ren utvendig og innvendig. Jeg er lett i kroppen og kan lange ut når jeg går uten at det iler til i den gamle fotballstrekken. Jeg drikker sitronvann om morgenen og utfører yoga etterpå.  Jeg føler meg som en levende Timotei-reklame og kunne ha sprunget rundt i en blomstereng med et salig smil om leppene hadde det ikke vært for at jeg er så jævlig sur.

Jeg har vondt i hodet og har lyst på kaffe. Og kremkake. Helst svisketerte. Med hjemmelaget vaniljekrem og fluffy kremdotter på toppen. Litt crispy mandelbunn som når den kommer i munnen sammen med de andre ingrediensene smelter sammen til en sanselig symfoni.

Eller Kvæfjordkaka til Siri Harildstad i Toulouse:

Kvæfjord

Eller som disse franske fristelsene (se forresten hvor lykkelig jeg ser ut når jeg får kake):

bilde (9)

Og noen ganger er kake så godt at man bare blir litt for ivrig:

Kakehege

Livet er for kort til IKKE å spise kake. Men jeg holder ut. I 18 dager til. Men da er Kakemonsteret løs om ikke de tre ukene greier å temme villdyret.

Namaste.

Lukk opp din hagedør!

Jeg elsker hager! (Også). Finnes det noe bedre enn en velstelt hage med skjermende trær og en hengekøye i mellom dem? Eller en litt rufset hage der det ved første øyekast ikke synes å være stell på noe, men når du ser nøyere etter oppdager  at fargene på blomstene glir over i hverandre og at helheten framstår som et romantisk maleri av Monet?

Eller hva med en hage som er laget etter hva som dufter best! Eller en som er opparbeidet med gjenbruksmaterialer eller på et knøttlite frimerke av en hageplett. Eller den som nærmest har laget en park av sine tilmålte kvadratmeter…Elsker det!

Nå er fotografen og jeg på jakt etter herlige uterom der kjærligheten til vekster og det grønne rommet bokstavelig talt blomstrer!

Har du tips om en hage som har fått særs godt stell, eller kjenner du til noen med litt annerledes uterom – ikke nøl med å ta kontakt! Send også gjerne MMS eller e-post.

Hageport-Gjerdsvika   Lukk opp din hjerteport …